Oppgave 6.15 Side 196


Populasjonsveksten til arten mennesket øker og øker.
Det som vil skje i fremtiden er at det ikke blir nok mat til alle, hvis befolkningsveksten dobler seg.

Miljøet vil også bli hardt rammet, altså drivhuseffekten.

Jeg tror også penger kommer til å bli et stort problem.

Ginavannet

Hensikt: Lære om de biotiske og abiotiske faktorer ved ginavannet

Hypotese: Jeg tror det vokser mange planter og lever mange dyr ved Ginavannet. Jeg tror de abiotiske faktorene er viktige for de biotiske faktorene.

Utstyr: Håv, temperaturmåler, pH-papir, Oversikt over dyr og planter og vadere

Fremgangsmåte: Vi delte oss inn i grupper og i samlet flokk til Ginavannet. Der samlet vi inn planter og dyr som er vanlige ved Ginavannet. Vi målte også de abiotiske faktorene.

Biotiske faktorer
Resultat: Dyr: Vannløper, ryggsvømmer, vannkalv, døgnfluelarve og stokkand

Planter: Bjørk, blåknapp, blåtopp, knappsiv, svartov, engsoleie, rogn og myrhatt.

Abiotiske faktorer:
Vann temperatur 16 grader. Lufttemperatur 20 grader
Vindstyrke: 0m i sek
Lysstyrke: Skyfri himmel
pH i vannet: 6-7
Konklusjon: Jeg har lært forskjellen mellom abiotiske og biotiske faktorer, og hvilken av de som lever i Ginavannet.

Hva er suksesjon?

Oppgave 1: Hva er suksesjon?
Suksesjon er betegnelsen på endringen av artsammensetningen over tid i et område

Oppgave 2: Gi eksempler med bilder på ulike typer suksesjon
Skogbrann suksesjon:


Morenesuksesjon:


Lavasuksesjon:


Oppgave 3: Hva skjer etter at en skog er hogget ned?
Etter en skog er hogget ned vil det bli etterlatt et stort fritt område uten trær. Etter årene vil det vokse nye blomster og busker, nye arter enn hva det var før og etter mange år, vil det vokse opp en ny skog

Abiotiske og Biotiske faktorer

ABIOTISKE:

- vann
- luft/temperatur
- fjell
- skyer
- snø


BIOTISKE:
- trær
- gress
- fugler
- fisker

Populasjonsvekst oppgave 6,13side 196

6,13
Lemen er en art som har syklig svingninger. Lemen reduseres kraftig med jevne mellomrom det er fordi Flere arter, rovpattedyr og rovfugler har spesialisert seg på å leve av lemen og andre smågnagere, og disse artene (f.eks. fjellrev) får ofte fram mange unger i lemenårene. Andre rovdyr går i disse årene over fra å ta annet bytte til å leve for en stor del av lemen. Dette minsker presset på de andre byttedyrartene som får fram flere unger i lemenårene. Som en følge av svingningene i lemenbestanden varierer også bestanden av mange andre arter.

Hvordan kan klimaet i Arktis endre seg i forhold til resten av verden?

De globale klimaendringene oppleves spesielt sterkt i Arktis. Når havisen reduseres vil livsvilkårene for mange dyr endres. Mange dyr er avhengige av isen for å overleve. Ulike fysiske prosesser i Arktis har stor betydning for det globale klimaet. Dette gjelder for eksempel utveksling av energi gjennom havstrømmer og også mellom hav, is og atmosfære samt dypvannsdannelse.

Tilstand: Temperaturen stiger og det blir mer og mer nedbør.
Konsekvenser: Mange fysiske og biologiske konsekvenser
Påvirkning: Mennesker påvirker temperatur og klimaprosesser
Tiltak: Polaråret vil bidra til økt kunnskap

Gjennomsnittlig årstemperatur øker mer i Arktis enn noen andre steder i verden.
Gjennomsnittlig årstemperatur i Arktis har økt om lag dobbelt så mye som i resten av verden de siste tiårene, med noen variasjoner innenfor regionen.
Over Arktis som helhet forventes det at den årlige totalnedbøren vil øke med omlag 20 prosent innen slutten av dette århundret. Mesteparten av økningen vil komme som regn.

Isbreene og havisen reduseres. Beregninger fra globale klimamodeller viser at bidraget fra arktiske isbreer til havnivåøkning vil øke de neste 100 årene. Innen 2100 forventes det at smelting av arktiske isbreer kan bidra til en økning i havnivået på rundt 4-6cm.
Store variasjoner i havisen fra år til år. Havisen har også blitt tynnere de siste tiårene. For Arktis sett under ett anslås tykkelsen å ha blitt redusert, i enkelte områder er snakk om en reduksjon på opp til 40 prosent fra 1960 til sent på 1990 tallet.

Dyr og planter i Arktis påvirkes.
Redusert mengde havis vil innebære en drastisk reduksjon av det marine leveområdet for isbjørn, sel som lever på is og noen sjøfugler. Noen arter trues av utryddelse.
Ferskvannsfiske som har stor betydning for lokal matforsyning kommer sannsynligvis til å lide under klimaendringene.
Arter forventes å bevege seg nordover både på land og i havet, noe som fører nye arter inn i Arktis, og dette vil igjen ha følger for noen av de artene som lever i Arktis.

Elevforsøk

Elevforsøk: Tøffeldyr:
Hensikt : lære å bruke et mikroskop og bli kjent med tøffeldyr
Utstyr: Vannprøve fra Ginavannet, pipette, Objektglass med dekkglass, Mikroskop
Fremgangsmåte:
Jeg tok en vannprøve med en dråpeteller og dryppet den på et objektglass. Så tok jeg et dekkglass forsiktig over. Deretter undersøkte jeg vannprøven med et mikroskop.
Jeg observerte tøffeldyra i vannprøven.
Resultat:
Tøffeldyra var i mye bevegelse på objektglasset, vi merket di flyttet seg betydelig til høyre. Det var ganske mangen av dem, godt over hundre vil jeg tro. å de var jaggu flinke til å svømme. Vi observerte også enda et dyr, det var betydelig mye større men vi visste ikke navnet på det dyret.
Konklusjon:
Jeg har lært hvordan vi bruker et mikroskop, hvordan tøffeldyr ser ut og hvordan de formerer seg.

Teori:

Hva er en næringskjede og hva er et næringsnett?

I en næringskjede ser du hvem som spiser hvem
I et næringsnett er flere næringskjeder satt sammen til et nett. Du får da flere produsenter, forbrukere og nedbrytere i et nett.

Hva er en produsent, en forbruker og en nedbryter?

Produsent: De som produserer mat og oksygen. Planter er produsenter.
Forbruker: Forbrukere er di som spiser maten(plantene) og tar til seg oksygenen som plantene sender ut. Dyr og mennesker er forbrukere. Dyr som spiser andre dyr kaller vi andre forbrukere.
Nedbryter: Nedbryter er et insekt/bakterie som spiser f.eks et dødt dyr.