Vurdering av bloggen

Jeg synes det har vært interessant og bruke blogg som en slags uoffisiell innleveringsmetode. Blogger var lett og sette seg inn i. Dette har ikke vært særlig gøy, men det har vært greit å få litt forskjellige typer oppgaver. Det som har vært greit her er at du lett finner tilbake til gamle innlegg og jeg som ikke har orden i papirer og slikt er det en fordel at jeg har en lett måte å finne tilbake til gamle dokumenter. Selv om jeg ikke har satt så veldig stor pris på et prosjekt som dette så er det mange andre elever som er fornøyde så jeg mener dere kan fortsette med dette.

Proteiner

Fett

Næringsstoffer

Spytt

Hensikt: å påvise at spyttet mitt spalter stivelse med hjelp av jodløsning.

Utstyr: jodløsning, fiberpapir, spytt, klype, vannløselig stivelse, papir og q-tips.

Framgangsmåte: jeg blandet fiberarket mitt med vannløselig stivelse, deretter la jeg arket ned på papir slik at jeg kunne bruke en q-tips med mitt spytt på og "tegne" på arket. Jeg måtte tegne noe på papiret for det skulle bli synlig når jeg skulle helle på jodløsning.

Resultat: Tegningen min som ble tegnet av spyttet mitt via q-tips ble ikke synlig, men det er for jeg tegnet ikke hardt nok, og q-tipsen hadde ikke fått nok spytt. Jodløsningen ble iallefall blålilla.

Konklusjon: Jeg lærte at jodløsning reagerer med stivelse, og at spyttet blir skilt ut med polysakkarider (stivelse). Alt blir blått utenom spyttet mitt.

Forsøk: ukjente stoffer

Hensikt: finne ut hvilke stoffer som er i de fire ukjente.

Utstyr:
felixsyre
reagensrør
4 ukjente stoffer
lunket vann

Fremgangsmåte:
Vi tok de ulike stoffene opp i 4 reagensrør hver for seg, og tok felixsyre opp i de stoffene som ikke var rennende og litt lunket vann, i de andre 2 reagensrørene tok vi målepapir opp i og ventet til alt skiftet farge.

Resultat: Vi fant ut at det var olje i det ene, sukker, eggehvite og en ukjent.

Konklusjon: Vi fant ut at olje ikke skiftet farge, eggehvite fikk grønn/blå farge på skalane, det vil si proteiner, sukkeret ble oransje, og den ukjente ble blå.

Næringsstoffer

VITAMINER: Vi trenger vitaminer for og beskytte oss mot nervesykdommen beriberi, og gjør at enzymene skal virke. Vår viktigste kilde til å få disse stoffene i oss er mat som frukt og grønt, vitamintabletter, nøtter osv.

PROTEINER: Vi trenger proteiner for å få en sterk og sunn kropp som gjør skjelettet sterkere og proteiner hjelper på forbrenningen og vedlikeholding og bygging opp av kroppen våres. De viktigste kildene til å få disse stoffene i oss er mat fra egg, melk, skinke osv.

FETT: Vi trenger fett fordi det lager viktige hormoner, vi bruker også fett som beskyttelse av indre organer og som støtdemper og varmeisolasjon i huden. Vår viktigste kilde til å få disse stoffene i oss er mat som Fisk og planter.

KARBOHYDRATER: Vi trenger karbohydrater fordi karbohydrater er kroppens viktigste energi kilde og vår viktigste kilde til å få disse stoffene i oss er sukker, poteter, brød, honning. Fotosyntesen produserer karbohydrater.

VANN: Vi trenger vann for å overleve, uten vann kan vi ikke leve og vår viktigste kilde til å få disse stoffene er å drikke vann, frukt, væske er livsviktig.

1. Lag en oversikt over de vitaminene du trenger, i hvilke matvarer de finnes. husk bilder og kilder.

Vi trenger vannløslige vitaminer og fettløslige vitaminer daglig.
Vitamin A finner vi i matvarer som gulrøtter, mager leverpostei, spinat, innmat og lever. Vitamin A hjelper på immunforsvaret, Øyne, Hud, Slimhinner, Sædproduksjon hos menn, Barn og unges vekst, Best mulig utbytte av trening.

Vitamin B1 Hjelper til å omdanne kullhydrater til energi. Hjernen tenker klarere og du blir mer utholdende og mester mer (viktig for nervesystemet)Vitamin B1 finner vi i matvarer som grovt brød, frokostblanding havregrøt, Magert svinekjøtt, Erter og bønne og belgfrukter.

Vitamin C hjelper på å Beskytte kroppen mot skade på cellene, reduserer risiko for kreft i mage og tarm, takling av stress, forebygge hjerte-/ karsykdom, hindre betennelse, forebygge astma, nervesystemet, opptak av jern og viktig for immunforsvaret! Vi finner vitamin C i Fet fisk som laks, ørret, sild og makrell, å ære ute i sollys uten å overdrive hjelper også på.

Vitamin D får vi gjennom sollyset, fra tran og fete fiskeslag som laks, ørret, sild, makrell og hellefisk. Margarin og den nye lettere lettmelken er tilsatt små mengder vitamin D.

Vitamin K er viktig for at blodet skal størkne (koagulere). Du finner vitamin K i matvarer som lever, bladgrønnsaker som hodesalat, issalat og spinat.

Vitamin E er en Viktig antioksidant og beskytter mot nedbryting av cellene. Vi finner vitamin E i matvarer som matolje(solsikke og mais), smør og margarin, mandler, nøtter, frø i frokostblandinger, kål og eggeplomme.
Kilder: http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/v00/Matnett/html/vitaminer.html

2. Lag en oversikt over væskebalansen i kroppen, husk bilde, og kilder.
For at kroppen skal fungere normalt, er den avhengig av at væskemengden er noenlunde konstant. Kroppen må derfor tilføres like mye væske som den skiller ut. Likevekten mellom væske tilført og avgitt kalles vannbalansen eller væskebalansen. Kroppen må få tilført like mye væske som den taper gjennom svette, utånding, urin og avføring for å opprettholde væskebalansen.

Tips for å sikre væskeinntaket:
· Drikk 2 glass til måltidene
· Drikk rikelig mellom måltidene
· Bruk vann som tørstedrikk
· Unngå mye kaffe og te når du har stort væsketap
Kilder: http://nhi.no/trening/kostrad/prester-bedre-med-riktig-kost/pass-pa-veskebalansen-21285.html

Forsøk proteiner

Hensikt:
Finne ut hvilke matvarer som er proteiner ved hjelp av farge.
Utstyr:
Reagensrør
Biuret syre(blått stoff)
6 forskjellige ingredienser. Melk, eggeplomme, eggehvite, skinke, vann og olje.

Fremgangsmåte:
Først tok vi alle de forskjellige ingrediensene opp i et reagensrør. Deretter tok vi litt av biuret syrene opp i hvert glass. Deretter ventet vi bare og så hvilken farge det ble.

Resultat:
Melk= Proteiner
Eggeplomme= Ikke proteiner
Eggehvite= Proteiner
Skinke= Proteiner
Vann= Ikke proteiner
Olje= Ikke proteiner
3/6 var proteiner.

Konklusjon:
Jeg har påvist at det finnes proteiner i melk, eggehvite og skinke ved hjelp av farge. Det er protein hvis det blir lilla.

Proteiner

Oppgave 2.23A) Hvilke oppgaver har proteiner i kroppen? Hva skiller disse oppgavene fra de oppgavene karbohydrater og fett har?
Oppgavene til proteinene er å være et viktig næringsstoff som gir oss både energi ved forbrenning og byggestoffer til å vedlikeholde og bygge opp kroppen. Proteiner gjør at muskler kan trekke seg sammen og bli sterke, det gjør ikke karbohydrater og fett.

Oppgave 2.23B) Hvilke grunnstoffer er proteiner bygd opp av?
Proteiner er bygget opp av grunnstoffene karbon, hydrogen, oksygen, nitrogen, forfor og svovel.

Oppgave 2.24A) Proteinene er bygd opp av aminosyrer. Hvor mange forskjellige aminosyrer bygger opp proteinene i kroppen vår?
Det finnes 20 forskjellige aminosyrer og 8 av dem må vi spise.

Oppgave 2.24B) Hva betyr det at en aminosyre er essensiell? Hvor mange essensielle aminosyrer har vi?
At en aminosyre er essensiell betyr at kroppen ikke kan produsere den selv. Det finnes 8 essensielle aminosyrer.

Oppgave 2.24C) Tegn strukturformelen for en aminosyre

Oppgave 2.24D) Hva er det som bestemmer egenskapene til et protein?
Aminosyrene er det som bestemmer egenskapene til protein(både type og antall) Rekkefølgen bestemmer hvordan proteinmolekylet folder seg opp i en spesiell, tredimensjonal struktur. Den tredimensjonale formen er det som bestemmer egenskapene de har.

Oppgave 2.25A) Hva er et enzym?
Enzymer er proteiner som får de ulike kjemiske reaksjonene i cellene til å gå fortere.

Oppgave 2.25B) Hvorfor tror du vi kaller proteinene cellenes ”verktøy” ?

Jeg tror de kaller det for verktøy fordi de har stoffer som ødelegger bakterier og virus, og frakter oksygen. Enzymene er stoffer som får cellene til å gå i kroppen så det er verktøy.

Fett

Oppgave 1: Forklar hvordan fett er bygget opp?
Fett er bygget opp av alkoholen glyserol og tre organiske syrer, og kalles triglyserid. De organiske syrene vi finner i fett, har vanligvis mange karbonatomer i molekylene sine, og vi kaller dem for fett syrer.

Oppgave 2: Forklar forskjellen på umettet og mettet fett.
Det som er mettet fett er usunt. Forskjellene ligger i om fettet er bygget opp av mettede eller umettede fettsyrer. Umettede fettsyrer inneholder dobbeltbindinger mellom karbonatomene i molekylet, mens mettede fettsyrer bare har enkeltbindinger mellom karbonatomene.

Oppgave 3: I hvilke matvarer finne vi de ulike fett typene?
Eksempler på matvarer som har mettet fett er kjøtt, smør, ost og andre melkeprodukter. Fisk og planter inneholder mye umettet fett.

Oppgave 4: Hvilke sykdommer kan vi få av for mye fett?
Hvis du får for mye fett i kroppen kan det gi deg hjerte- og karsykdommer. Mennesker som spiser mye mettet fett har større sjanse for å få hjerte- og karsykdommer enn de som spiser umettet fett.

Oppgave 5: Ta bilde av de ulike fett typene som er plassert framme








Oppgave 6: Hva skjer når du blander fett og vann? ta bilde



Fettet legger seg øverst fordi det er avstøtende til vann.

Oppgave 7: Bygg et fettmolekyl med molekylmodell. Ta bilde.

Karbohydrater

Hensikt: Legge Karbohydrat opp i et reagensrør og påvise hvilke av de 4 forskjellige ingredienser som er et monosakkarid.
Utstyr:
Reagensrør
Gassbrenner
Ingredienser: Stivelse, Vanlig sukker, Glukose, Fruktose
Varmt vann
Stativ
Glass
Fremgangsmåte: Først helte vi vann i de forskjellige reagensrørene med ingredienser i bunn. Deretter ristet vi vannet og ingredienser i bunn slik at det løsnet. Deretter tok vi fehlings vesken opp i reagensrøret og satt de opp i et ”varmt bad” over en gassbrenner.
Resultat: 2/4 endret farge og ble oransje. De var monosakkarid. Det som var monosakkarid glukose og fruktose.
Konklusjon: Monosakkarid er glukosemolekyl fruktosemolekyl

SUKKER


Utstyr: Sukker, gassbrenner, reagensrør og en pinneklype.


Hensikt: For å finne ut hvilke grunnstoffer som er i sukker.


Fremgangsmåte: Vi festet reagensrøret til en pinneklype og helte litt sukker opp i glasset. Deretter holdt vi reagensrøret over gassbrenner og holdt det der helt til sukker var blitt brunt og rennende.


Resultat: Sukkert ble helt svart fort, og det som gjensto etter at vi hadde brent det var kun karbon.
Konklusjon: Når du har smeltet sukker er det kun karbon som ligger igjen i glasset.
Sukker består av grunnstoffene: Karbon, hydrogen og oksygen og har formelen CH20.

Næringsstoffer og mattilsynet

Side 38.

Nr1: Hva er et næringsmiddel, og hva er et næringsstoff?
Et næringsmiddel er all mat og drikke, et næringsstoff er det som er inne i maten.

Nr2: Hva er et nytelsesmiddel?
Et nytelsesmiddel er for eksempel cola og is. Ting som gir god smak. ( vanligvis ikke så sunt)

Side 67.

2.1: Hvilke næringsstoffer finnes i maten vår? Hvilke av disse næringsstoffene gir oss energi, og hvilke gir oss ikke energi?

Næringsstoffene som finnes i maten vår er for eksempel:
Karbohydrater, fett og proteiner som gir oss energi og gir cellene byggematerialer.
Vitaminer, mineraler og vann gir oss ikke energi

2.2A) Hvilke oppgaver har maten i livet vårt?
Maten i livet vårt har oppgaver som å lage energi, bygge opp fettlageret, gi oss vitaminer, proteiner og gi oss mineraler, for eksempel salter som vi trenger lite av. Karbohydrater er vår viktigste energikilde.

B) Hva er et sunt kosthold?
Et sunt kosthold er når du spiser sunt og godt. Det vil si at du ikke propper i deg masse chips, snop og cola. Du skal spise litt av alt og variert. Få i oss litt karbohydrater, litt fett og proteiner. Men du må også få i deg vitaminer, mineraler og vann.

3.3: gi eksempel på næringsmidler som ikke inneholder stoffer som regnes som næringsstoffer.
Næringsmidler som ikke inneholder stoffer som regnes som næringsstoffer er: Krydder, salt, te, kaffe, vin og øl.

Hva gjør mattilsynet? Hvilke oppgaver har de? Har mattilsynet noe å si for det du spiser? Mattilsynet lager regelverk som skal sikre at ingen skal bli syke av maten de spiser. Alle som produserer, bearbeider eller omsetter mat er ansvarlige for å overholde regelverket. Mattilsynet fører tilsyn med at regelverket overholdes. Dette gjøres blant annet ved at Mattilsynet gjør inspeksjoner og fører tilsyn med produksjon, bearbeiding og omsetning av mat. Mattilsynet har noe å si for det vi spiser fordi de skal passe på at all mat som vi kan kjøpe i Norge er bra og ikke giftig.